Bnn fra en sliten Ahus-sykepleier

kilde: nsf

Kjre Jens Stoltenberg!
Her kommer en liten bnn fra en sliten sykepleier som jobber p Ahus.

Jeg jobber 100% p en sengepost p Ahus, og jeg stortrives i jobben min. Jeg har gode kollegaer som jeg kommer godt overens med, jeg har en fantastisk avdelingsleder som gjr at jeg fler meg trygg p jobb, og jeg gjr en jobb jeg fler er viktig. Jeg har jobbet som sykepleier i 3 r, og har aldri hatt den minste tvil om jeg har valgt riktig yrke for meg. Fr n?

Den siste uken har sjokkbeskjeden om at ledelsen p Ahus har bestemt seg for plegge sykepleiere flere helgevakter i ret og/eller lengre vakter (12,5 t) for lse kabalen med udekkede vakter. Jeg kaller dette en sjokkbeskjed, fordi dette kom som et sjokk p oss ansatte.

Vi har ftt beskjed om at dette var lsninger som muligens skulle bli vurdert, men ikke at denne vurderingen var kommet s langt. Det er mulig man har forskt informere ansatte om dette, men det har tydeligvis ikke vrt godt nok. Men informasjonen om dette er for s vidt ikke problemet.

Problemet er selve avgjrelsen! Hvordan kan Hulda Gunnlaugsdottir mene at dette skal lse problemet?!? Hun begrunner avgjrelsen med at dette kommer til gi en strre kontinuitet for pasientene, og et lavere sykefravr blant ansatte. Hun sier at de har som fokus at Ahus skal vre et trygt sted for pasientene og en god arbeidsplass for ansatte.

I mine yne vil flere plagte, og lengre, helgevakter fre til det motsatte. Hvor mye bedre er det for pasientene at de har sykepleiere rundt seg som er s slitne og lei av jobben sin at de ikke orker vre fokusert p jobben de gjr? Hvordan kan plagte og lengre vakter fre til et bedre arbeidsmilj for pleierne, nr pleierne er utslitte allerede p grunn av dagens situasjon?

Jeg, og flere av mine kollegaer, kommer til begynne jakten p en ny jobb dersom disse tiltakene blir en realitet. For min del kommer dette i verste fall til ende opp med at jeg etter kun 3 r ender min karriere som sykepleier og skaffer meg en annen utdannelse, ikke bare en annen jobb innen helsevesenet. For uansett hvor mye jeg elsker jobben min, s kan jeg ikke bare sitte og godta bli behandlet p denne mten.

Ja, pasientenes behov er viktige, men hva men MINE behov? Hva med MITT liv? Jeg har allerede fullt opp med jobbe 100 % dag-, kveld- og nattevakter, og er i perioder utslitt av dette. I tillegg prver jeg opprettholde et liv ved siden av jobben. Jeg er 25 r, og hadde hpet f jobbe som sykepleier i mange r til. Men jeg er sannelig ikke sikker p om jeg nsker bruke mitt liv i en bransje som behandler sine ansatte p denne mten!
I mine yne gjr ledelsen p Ahus en stor feil med denne avgjrelsen, de skyter seg selv i foten. JEG tror resultatet blir at mange sier opp, og hvor lett blir det skaffe nyansatte til et sykehus som TVINGER ansatte til gi opp sitt eget liv for at sykehuset skal g rundt?

Hper du tar deg tid til lese dette, og at DU som statsminister kan gjre noe med dette problemet!

MVH: medrec.no

Hva fr du som jobber innen helse og omsorg i lnn?



Nedenfor viser vi en oversikt over hva de forskjellige yrkesgruppene innen helse i gjennomsnitt fr utbetalt i lnn.

Sykepleier

Gjennomsnittlig lnn for en sykepleier uten videreutdanning eller spesialisering ligger i underkant av 372 000 kr i ret.

Sykepleier med spesialisering

Gjennomsnittslnnen for en spesialsykepleier ligger p rundt 436 000 kroner i ret. Dette inkluderer alle typer spesialsykepleiere.

Helsefagarbeider/Hjelpepleier

Begynnerlnnen for en helsefagarbeider er cirka 330 200 kroner i ret. Denne summen inkluderer vakttillegg, og lnnsnivet kan variere noe.

Lege, kommunal og fylkeskommunal virksomhet

En Lege ansatt i kommunal og fylkeskommunal virksomhet tjener gjennomsnittlig 675 600 kroner i ret. *

Lege, private foretak

Gjennomsnittlig rslnn for en lege i privat helse- og sosialtjeneste er 861 600 kroner. *

Lege, offentlige helseforetak

Lege ansatt i offentlige helseforetak tjener gjennomsnittlig 778 800 kroner i ret. *

*Dette er gjennomsnittstall for alle legeyrker uavhengig av spesialisering, og lnnsnivet kan variere mye.

Helsesekretr

Minstelnn fra 1. mai 2010, kommunal sektor, med 0 rs ansiennitet: 302 700 kroner uten tillegg.

Psykolog, helseforetak

Psykologer ansatt i helseforetak tjente i gjennomsnitt 778 800 kroner i ret. *

Psykolog, offentlig

En psykologe i kommunal og fylkeskommunal virksomhet tjener 504 000 kroner i ret *

*Lnnsnivet for en psykolog kan variere mye avhengig av blant annet ansiennitet, formell kompetanse og arbeidsansvar.

Vernepleier/Sosionom

Gjennomsnittlig rslnn for vernepleiere og sosionomer er 447 600 kroner.

Tannlege, offentlig ansatt

En tannlege ansatt i staten har en gjennomsnittslnn p 452 900 til 842 400 kroner i ret.

Tannlege, privat sektor

Privatpraktiserende tannleger tjener som regel mer enn tannleger som jobber i det offentlige.

Farmasyt, provisor

Gjennomsnittslnn for provisorfarmasyter ansatt i apotek 603 912 kroner i ret.

Farmasyt, reseptar

Gjennomsnittslnn for reseptarer ansatt i apotek er 445 776 kroner i ret.

MVH: medrec.no

Sykepleiere i Sverige lokkes med ekstralnn


Svenske sykehus tar utradisjonelle midler i bruk for holde p arbeidskraften nr feriesesongen slr inn for fullt.

Onsdag holdt overleger i Stockholm et mte om hvordan sykehusene kunne holde p sykepleiere i sommer, uten trkke p ferierettighetene.

Mtet ble holdt fordi fjorret bd p store utfordringer blant annet ved Karolinska universitetssykehus.

- 15.000 ekstra i lnn

Kombinasjonen frre sykepleiere og Karolinskas ansvar for 35.000 innflyttede stockholmere og et ukjent antall turister denne sommeren skaper hodebry for overlegene ved sykehuset.

Et av forslagene som gikk gjennom var lokke sykepleiere med ekstralnn, opptil 15.000 svenske kroner ved Karolinska universitetssykehus om de utsetter to ferieuker, skriverDagens Nyheter.

Mangelen p sykepleiere fr de fleste sykehus til ta i bruk lignende lokkemidler denne sommeren.

I tillegg skal planlagte operasjoner og behandlinger som ikke er akutte utsettes til hsten.

- Det kommer til bli tft. Vi konsenterer oss om forske hndtere vrt akutte oppdrag, sier overlege ved Sdersjukehuset, Peter Rnnerfalk.

- deleggende

Fagforbundet som organiserer pleierne, er kritiske til tiltaket.

- Det er deleggende. Nr det er s tft jobbe i helsevesenet trenger sykepleierne sine fire sammenhengende uker med ferie denne sommeren. De trenger hvile for takle hsten. Mange er utslitte, trtte og har allerede jobbet ekstra vakter, sier Sineva Ribeiro i Vrdfrbundet.

- Jeg har tidligere observert at ansatte lokkes med ekstra penger, og s fr ikke disse anledning til ta ut ferie p hsten fordi behovet etter arbeidskapasitet er stort ogs da, sier hun.

Ribeiro foreslr at pengene heller burde g til hyere lnn og bedre arbeidsvilkr.

Overlege Gunnar hln p Karolinska skulle ogs gjerne sett at sykehuset ikke behvde lokke sykepleierne til utsette ferien.

- Jeg er helt enig i at personalet trenger sommerferien sin. Derfor kommer vi sent med tilbudet, og begrenser muligheten til to uker, sier han.

Jobber i Norge

Nyutdannede sykepleieres lnnskrav er p 25.000 svenske kroner, omtrent 22.000 norske kroner i mneden, noe ingen sykehus hittil har gtt med p.

Bedre betalte jobber i legemiddelsfirmaer og eldreomsorgen stjeler derfor arbeidskraft fra sykehusene.

Sykehusene er overbevist om at ekstra arbeidskapasitet er tilgjengelig p markedet, men mange fristet heller av Norge, der lnnsvilkrene er langt bedre enn ved svenske sykehus. Totalt 19.000 svenske sykepleiere har norsk autorisasjon (2012), iflgeSykepleien.no.

Svenske skatteregler forsker noe p vei forhindre grensegjengere. Sykepleiere som jobber i norske grensekommuner til Sverige taper lnn fordi de betaler skatt til Sverige etter norsk kronekurs. Jobber de for eksempel i Fredrikstad betales skatten etter svensk kronekurs. Sykepleiere som bor i svenske grensekommuner skattelegges etter egne regler.

Kilde: E24

MVH: Medrec.no

Slik skriver du jobbsknad




Slik skriver du jobbsknad


Det er mye som er viktig tenke p nr du skal skrive en jobbsknad, og de frreste av oss vet faktisk hvordan man skal skrive en. Med disse enkle grepene vil du ogs mestre det skrive en bra jobbsknad som er bde iynefallende og seris.

To typer jobbsknader

Det er viktig skille mellom en standard jobbsknad og en pen sknad nr du skal ske jobb. En standard jobbsknad er en mlrettet sknad som du skriver til en utlyst stilling. En pen sknad derimot er et litt vagere konsept, men fungerer p nesten samme mte. Forskjellen er at en pen sknad ikke skrives for en utlyst jobb, men er en sknad man leverer i pvente av at en jobb skal bli ledig en gang i framtiden.

Standard jobbsknad

Det som er det overhengende mlet med en standard jobbsknad er "svare" p utlysningsteksten. Derfor er det viktig at du leser stillingsannonsen meget godt. Skaff deg s mye kunnskap du bare kan om bedriften og hva de er p jakt etter.

Husk at du skal fylle et behov som de har, du m bevise at du kan fylle dette behovet. Du kan se p utlysingsteksten som et sprsml: "Er du riktig person for denne jobben?" Er svaret, ja, m du selvflgelig begrunne dette.

De frste par setningene i en jobbsknad er de aller viktigste. Her skal du vekke interesse og samtidig srge for at den som leser jobbsknaden skal bli inspirert til lese videre. Det er da viktig at du er rett p sak og svarer p hvorfor akkurat "du" skal ha denne jobben. Ikke begynn med noe urelevant vissvass som kun er der for ta opp plass. Plass er verdifullt i en jobbsknad og en viktig huskeregel er at jobbsknaden skal vre s kort som mulig.

Du skal heller ikke vre for sjenert i en jobbsknad. Som med alt annet her i samfunnet m man ta det. Ingen tar deg serist om du spr pent om noen kan vre s snill gi deg en jobb. Det skjer ikke. Vr flink til vektlegge de kvalitetene som gjr deg kvalifisert til jobben s tidlig som mulig i jobbsknaden. Du m overbevise og samtidig vise engasjement, luke ut alt av skrivefeil, unng bli kjedelig og sist men ikke minst, svare p sknaden. Jobbsknaden din skal inneholde alt det CV'en din ikke inneholder.


Ring p forhnd

Et veldig godt tips er ringe p forhnd og gjerne sprre om noe som er relatert til utlysingsteksten. Dette viser engasjement og kan kun sees p som positivt. En ting som er viktig tenke p da er at du "aldri" m sprre om noe som allerede er forklart i utlysningsteksten. Gjr du dette skjnner arbeidsgiver at du ikke har tatt deg bryet med lese utlysningsteksten skikkelig og du kan nesten begynne se deg om etter en ny stillingsannonse. Aldri gi arbeidsgiver en mulighet til f et drlig inntrykk av deg.

Etter du har ringt kan du skrive i sknaden, "viser til hyggelig samtale", noe som gir et godt inntrykk for den som leser sknaden. Kanskje er den som leser sknaden og den du snakket med p telefonen samme person som kanskje til og med husker deg. Mulig dere ogs fikk en god tone p telefonen, da har du allerede ftt en fot innenfor.

pen jobbsknad

En pen jobbsknad skiller seg fra en vanlig jobbsknad ved at man skal ikke svare p utlysningstekst. En pen jobbsknad kan ogs sees p som et personlig brev, nesten en form for utvidet visittkort man leverer fra seg i hp om bli kontaktet p et senere tidspunkt. Hensikten med en pen sknad er vekke nok interesse hos arbeidsgiver slik at du vil bli vurdert for en eventuell framtidig pning i firmaet.

Gjr som du ville ha gjort p en vanlig sknad. Start rett p sak med fortelle hvem du er og hvorfor du br jobbe i firmaet den dagen en jobb blir ledig uten hres overlegen ut. Selv om det er en pen sknad m du ikke bli bakoverlent og sjenert. De samme reglene som for en vanlig jobbsknad gjelder. Ta jobben! Ikke vent p at noen gir deg den om du spr pent nok.

En annen fordel med pne sknader er at du kan bli kalt inn til intervju fr en ledig jobb blir utlyst, rett og slett fordi det koster masse penger utlyse en stilling. Og om de har deg som er kvalifisert og kan g rett inn i jobben, hvorfor skal de da kaste bort masse penger p en utlysning?

En pen sknad br ikke vre et masseprodusert skriv som er likt for hvert sted du leverer den. Den skal skreddersys mot den jobben du vil ha.

Personlig oppmte

Nr du gr rundt og leverer pne sknader (Ja, lever pne sknader personlig.) spr alltid om f snakke med sjefen, innehaver eller den med hyest stilling p arbeidsplassen. Om sjefen henviser deg litt nedover i systemet er det greit. Det er alltid bedre bli henvist nedover (sjefen ba meg snakke med deg). Om ingen ansvarshavere er tilstede kommer du tilbake ved en senere anledning.

Fordelene med mte opp personlig er mange. Du viser ansikt og fr kanskje sagt et par setninger til sjefen som gir et godt inntrykk av deg. Du havner automatisk i en annen bs enn alle papirsknadene ettersom sjefen allerede har mtt deg og aller helst likte det han mtte. De fleste liker mennesker som viser initiativ og viser seg som litt uredde. Du beviser rett og slett en personlig egenskap som er viktig i alle jobber. Det finnes ikke jobber der det vre sjenert og tiltaksls er en fordel.

MVH: Medrec.no

Dette er hva Medrec.no har tilby samarbeidspartnere!


Medrec.no tilbyr en rekke tjenester for bedre din eksponering mot eksakt rett mlgruppe!

Profilannonser
En profilannonse er en vanlig plassannonse som blir stylet med flotte bilder og et fresht design for vekke oppmerksomhet. Denne annonsen blir i tillegg til ligge p vr side, sendt ut til alle aktuelle kandidater p e-post. Profilannonser har meget hy treffsikkerhet.
Eksempler p profilannonser
Gausdal
Randaberg

Presentasjoner
En presentasjon p medrec.no innebrer at vi lager en flott presentasjon av deres kommune, sykehus eller helseforetak med friske bilder og et fresht layout. Dette er noe vi lager i samrd med kunden for best mulig resultat. Dette er noe vi lager for gi kandidater et godt inntrykk av akkurat deres kommune, sykehus eller annet foretak
Eksempler p presentasjoner
Flekkefjord


Tysvr


Stavanger


Bannere
En banner p vr side har som forml trekke flere aktuelle kandidater mot annonsene. Banneren vil bli plassert godt synlig p vr forside og relevante undersider.
Eksempler p bannere
bannere
Vre bannere kommer i flere strrelser, men de to vanligste er en kvadratisk (120 * 120) og en stende rektangulr (120*185)
Strrelser p banner
bannere strrelser


Partnere
Annonsen publiseres ogs hos vre partnere Foruten eksponering mot Medrecs beskende og utsendelse til deres eksakte mlgruppe, publiseres annonsen til og med p Medrec partnersider, hvilket gir maksimal eksponering og gjr at dere raskt nr ut til en stor mengde attraktive arbeidsskende.
Noen av vre partnere
partnere

Reblogg av en sykepleiers blogg.

Dette er en blogg vi i Medrec.no kom over nr vi leste litt rundt p nettet. Med tillatelse fra forfatter publiserer vi denne bloggposten her!

Dette er en sterk skildring av hvorfor Melissa valgte bli sykepleier! Anbefales p det sterkeste!

"Min mor var sykepleier bde i jobbsammenheng og privat. Hennes handlinger er det som inspirerte meg til flge i hennes fotspor. Hun jobbet tunge skift p sykehjemmet der hun var ansatt og fulgte opp en tung arbeidsdag med mtte pleie begge sine foreldre, mine besteforeldre. Hun hadde innsideinformasjon om hvordan mange eldre kunne bli behandlet p et sykehjem og valgte derfor ta vare p sine nrmeste p sin mte istedet for overlate de til samfunnet. Kort summert ble jeg trollbundet av hennes edle handlinger om ta vare p sine foreldre slik som foreldre tar vare p sine barn. For henne skulle det bare mangle og hun s aldri p sitt liv som en byrde av den grunn.


N er det jeg som er generasjonen som nsker viderefre dette. Mine besteforeldre ligger i graven og var lykkelige til det siste, men min mor er utslitt og jeg vil yte henne det samme som hun gjorde.

vre sykepleier vil ikke gjre meg fysisk rik, men det vil gi meg en helt annen form for rikdom. Jeg gleder meg virkelig til komme i gang med dette. Er i samtaler om en sommerjobb p et sykehus som jeg har hye forhpninger til!

Jeg tenkte bruke denne bloggen til formidle mine opplvelser, oppturer og nedturer. Det er ikke til komme unna at vi som er sykepleiere blir ofte tatt for en selvflge i samfunnet, vi blir skjelden lagt merke til selv om vi gjr noe som er viktig. Det er ikke alle som har barn som nsker ta vare p sine foreldre p samme mte som meg og min mor gjorde fr meg. Mange ender opp som ensomme sjeler som ikke lengre har en funksjon i samfunnet. Respekten for mennesker forsvinner nr de har utspilt sin rolle og den oppvoksende generasjon glemmer fort hvem som la grunnlaget for deres egen suksess."

MVH: Medrec.no

Slik nailer du et jobbintervju!

Jobbintervju


Nr du er innkalt til et intervju, anser arbeidsgiver deg som forelpig kvalifisert til stillingen. Det lnner seg stille godt forberedt.
Her er det mange fallgruver og mye huske p for deg som arbeidsskende


Forberedelser

Mange er veldig slve med forberede seg grundig til et jobbintervju. Mange er alt for opptatt med vre nervse og glemmer rett og slett hva man egentlig skal gjre den knappe halvtimen et jobbintervju som regel varer.

Skaff deg forhndskunnskap om firmaet. Les p bedriftens hjemmeside og besk ogs gjerne fimaet. All kunnskap er bra kunnskap her. Du kan ogs huske p at nesten alle arbeidsgivere som har innkalt deg til et intervju vil"google"deg ogs. Har du pinlige bilder eller ekstreme ytringer p Facebook eller noen andre steder br du fjerne dette! Om du tar opp noen av punktene du har lagt merke til i selve jobbintervjuet vil du bli ansett som interesert, noe som gir et meget godt inntrykk!

Andre forberedelser kan vre flge firmaets dresskode. Ikke doll deg opp i dress om det er et firma som som kjrer "casual friday" hver dag. P den andre siden skal du "aldri" mtte opp sjuskete og ustelt. Joggebukser er strengt forbudt her! Mtt opp p jobbintervjuet velstelt. Dusj, barber deg, lukt godt, ikke ryk et par timer fr jobbintervjuet og ikke stink av alkohol.

Husk ogs at det er helt greit vre nervs. Man skal faktisk vre det. Man fokuserer bra nr man er litt nervs og man tar ikke ting for gitt. Om arbeidsgiver spr om eller hvorfor du er nervs kan du svare at du nsker s inderlig denne jobben. Da snur det til noe postivt i arbeidsgivers yne!

en mann blir grillet p et jobbintervju

Frsteinntrykk
Dette er helt klart det viktigste under hele jobbintervjuet. Nemlig de frste 10 sekundene du er der. Veldig mange arbeidsgivere har bestemt seg innen den tiden p opm du er aktuell for jobben eller ikke. Det kan vre litt sneversynt, men snn er det, og det er det viktig at du som arbeidsskende tenker p nr du gr til ditt jobbintervju.

Enkle regler for et godt frsteinntrykk
  • Mt opp velstelt, lukt godt, anstendig kledd
  • Solid hndtrykk
  • Se intervjueren i ynene, ikke ned i bordet eller noen andre steder
  • Sitt framoverlent, ikke sleng deg tilbake i stolen og gjr deg selv til et mbel
  • Presenter deg tydelig. ikke begynn med mumling
  • Mt opp til rett tid
Om du flger disse enkle reglene vil du gjre et godt frsteinntrykk. Foruten det nevnt ovenfor er sunn fornuft og allminnelig folkeskikk et must her.

en jobbintervjusituasjon

Selve jobbintervjuet

Arbeidsgiver pner som regel med fortelle om bedriften og den ledige jobben. Dersom det er informasjon som du p forhnd ikke har ftt svar p, kan du sprre om dette under intervjuet. Eksempel p dette kan vre om arbeidsoppgaver, utviklingsmuligheter og arbeidsmilj. Her er det en potensiell fallgruve med en gang. "Aldri" spr om noe som har vrt beskrevet i utlysningsteksten eller noe som de allerede har forklart. Gjr du det vil det gi et drlig inntrykk av deg. "har han/hun i det hele tatt lest utlysningsteksten...?. "hrer han/hun ikke etter?

Du presenterer deg, og arbeidsgiver stiller deg sprsml. Under finner du noen av de sprsmlene det er vanlig stille under et intervju. Du kan ogs f andre sprsml, og du behver heller ikke f alle disse sprsmlene. P forhnd m du ha tenkt gjennom hvordan du vil svare. Det er ogs vanlig med en gjennomgang av CV'en din. Er du usikker p hvordan du skriver en god CV kan du finne en fin guide her:Hvordan skrive en bra CV

Eksempler p sprsml du kan bli stilt p et jobbintervju
to mennesker som tar hverandre i hendene
  • Hvorfor skte du p denne jobben?
  • Hva har du arbeidet med tidligere?
  • Hvorfor sluttet du i ditt tidligere arbeid?
  • Hva gjorde du i den perioden det er hull i CVen?
  • Kan du fortelle meg om noen negative sider ved deg selv?
  • Kan du fortelle meg om noen positive sider ved deg selv?
  • Hvorfor br vi ansette akkurat deg?
  • Hva tror du at du jobber med om fem r?
  • Hva er dine sterkeste sider?
  • Hva kan du bidra med p denne arbeidsplassen?
  • Foretrekker du jobbe selvstendig eller i team?

Hvordan svare p den vanskeligste sprsmlene?
Her er det viktig at du p forhnd har vd deg p hva du skal svare nr du fr vanskelige sprsml. Noen gode tips er det dog for hva man skal og ikke skal svare.

Kan du fortelle meg om noen negative sider ved deg selv?
Dette er det vanskeligste sprsmlet man kan f p et intervju og her bli veldig mange usikre. Man blir faktisk stilt ovenfor et dilemma, man kan ikke svare ting som er direkte skadelig for sjansene for f jobben du er intervjuet for. Arbeidsgiverne er ikke s veldig interesert i hva dine svakeste sider er, de vil bare se hvordan du takler en vanskelig situasjon og ogs finne ut om du er en person med selvinnsikt.

S hva svarer man? For guds skyld ikke svar, "kommer ikke p noen svake sider ved meg selv". Da blir du ansett som selvhytidlig, overlegen og ganske usmakelig. Det du heller kan svare kommer selvflgelig an p hvilken jobb du sker. Men du kan godt si at du presser deg selv for hardt noen ganger for oppn et ml. Da snur du noe negativt til noe postivt.

Hvorfor sluttet du i ditt tidligere arbeid?
Her er det viktig at du er 100% rlig. Ikke kom med unnskyldninger eller ansvarsfraskrivelse. Arbeidsgivere vil skjekke det med dine referanser uansett. Om det er ekstreme grunner til at du sluttet i ditt tidligere arbeid s m du fortsatt vre rlig om dette. Om du gjorde noe dumt som gjorde at du fikk sparken m du fokusere p at dette er et tilbakelagt stadium og at du har tatt lrdom av hendelsen og er fast bestemt p at dette aldri skjer igjen.

Hva gjorde du i den perioden det er hull i CVen
Arbeidsgivere generelt missliker hull i CVen p det sterkeste. Om du som leser dette enda ikke har hull i din CV, unng dette!
Det kan vre mange grunner til at man har hull i sin CV. Man kan ha vrt gravid og hatt fdselspermisjon, man kan ha sittet i fengsel, man kan ha vrt alvorlig syk.

Vr obs p hva du sier her. Ikke fortell usannheter, dette kan bli oppdaget og da fr du ikke jobben. Ikke snakk for mye. Svar kort og konsist p rsaken til dine hull er. Har du for eksempel vrt syk s sier du noen f setninger om det. Ikke legg ut i det vide og det brede om din diagnose.

Flger du disse enkle retningslinjene vil du nok lykkes i ditt
neste jobbintervju!
Lykke til! Hilsen oss i Medrec.no!

Medrec.no gir deg muligheten til vinne et gavekort til verdi av 1500kr

Vi i medrec.no lodder n ut gavekort til en verdi av 1500 kr! Denne premien kan brukes til spa-behandling, spa-produkter, eller andre Make-up produkter!

Gavekortet er fra Kicks og kan brukes p alle deres butikker i hele Norge.


Det eneste du trenger gjre er flge en eller flere av vre blogger vre blogger! Enkelt ikke sant? Men vent, det er mer! Om du skriver om oss p din egen blogg vil du bli prioritert! Det trenger ikke vre mye som skal til og om du skriver blogg s vil dette uansett vre en win-win situasjon for deg. Alle som skriver litt om oss vil f publisert sitt blogg-innlegg p denne siden.

Om du har nevnt oss i et blogginnlegg og nsker delta i konkuransen, samt f ditt blogginnlegg publisert p vr hjemmeside ber vi deg sende en E-post til denneadressen. Skriv gjerne i E-posten om du nsker f ditt blogginlegg publisert p vr side eller ei.

Vi hper mange benytter seg av denne muligheten da vinnersjansene er store!

MVH: Medrec.no

Medrec hjelper deg skrive en bra CV!

Hvordan skriver man egentlig en bra CV? Sannheten er at de aller fleste skriver ekstremt drlige CV'er. Dette er ikke en overdrivelse, snarere tvert imot. Det virker som vi er s redde for skille oss ut at vi blir generiske og kjedelige. Tenk deg hvordan det er for arbeidsgivere som skal velge ut rett kandidater? Det m vre sinnsykt kjedelig lese den samme CV'en 30 ganger p en dag der kun navn og noe info er annerledes. Tenk for et forsprang du ville ftt om du skilte deg litt ut. Det er ikke s mye som skal til!


Tenk p flgende nr du skrive din CV:

Det viktigste av alt nr du skal skrive en CV m vre prve skille seg ut fra mengden. Bli sett rett og slett. Arbeidsgivere liker mennesker som tar initiativ og tr vise seg fram litt. Dette gjelder forsvidt hele jobbskerprosessen. Ring gjerne litt etter du har sendt din sknad og cv og spr om de har mottatt dette. Dette gjr flere ting:

1. Du viser ansikt, du knytter en person opp til din sknad og CV og arbeidsgiver kobler din stemme og ditt frsteintrykk opp mot dette. Utelukkende positivt!

2. Nr du spr om de har mottatt din sknad og CV leter arbeidsgiver kanskje gjennom en stor bunke og finner din CV. Det som skjer er at nr han legger den fra seg igjen legges din CV p toppen av bunken!

3. Du viser deg som en uredd og initativrik person.

Skriv en god CV - medrec.no


Nr du skriver en CV br den skreddersys til den stillingen du sker. Om du sker jobb som overlege er det veldig lite intereesant se at du har erfaring fra skranken p Narvesen.
Du kan godt nevne alt du har gjort, men om du har mye p CV'en br du utelate det mest uinteresante og heller legge vekt p det relevante for jobben du sker og forklare endel om din relevante erfaring.

Legg vekt p verv og frivilig arbeid. Igjen, dette viser initativ!

Skriv en god CV - medrec.noNr du sender inn CV elektronisk som vedlegg br du IKKE sende som et worddocument (.doc). Disse formateres ulikt og en arbeidsgiver kan ende opp med se p en drlig formatert CV som ikke ser ut! Unng dette ved alltid lagre din CV som en PDF.

Ha gjerne med et lite bilde av deg selv i din CV. Dette hjelper en arbeidsgiver knytte ren tekst til en person. Ikke bruk hvilket som helst bilde. Bruk sunnfornuft her. Bilde p stranda fra Mallorca er som be om bli ignorert,
det samme gr for fokus p kropp. Et bra tips er et bilde der du ser litt til siden mot selve teksten.

Under "interesser og hobbyer" br du vre litt varsom med hva du skriver. Jeg er som de fleste ganske lei av "henge med venner", "slappe av i sofaen og se film". Sistnevnte er faktisk direkte negativt, logisk nok. Bruk dette feltet til skrive noe interesant om deg selv og gjerne understrek dette med noe du har oppndd og som igjen viser at du er initativrik og innsatsvillig.

Kilde: Medrec.no

Hva kan vi gjre for deg?



Hva skiller egentlig oss fra lignende jobbsiter?

Det er jo ikke til komme unna at det finnes en jungel av ulike jobbsiter der ute. Litt trist at arbeidsledighet er big business for noen, men snn er det desverre.

Medrec.no er som nevnt en side som utelukkende henvender seg til helsepersonell, men vi er ikke en statisk greie som bare "er". Vi er aktive i vr innsats for hjelpe vre kunder og vre brukere. Er du p jakt etter jobb er det mye du kan gjre og ikke minst mye vi kan gjre for deg! Registrer deg p vr side under jobbovervkning og du vil f e-post nr en stilling som passer DEG bde jobbtype og geografisk tilholdssted dukker opp! Dette er helt gratis!

Ta ogs en titt p vr kategoriserte inndeling av ledige stillinger. Der finn har 8 underkategorier innen helse har vi flere hundre... Dette er for at du som sker skal finne "akkurat" det du er ute etter.

Ledig jobb for sykepleier >>

Ledig jobb for leger >>

Ledig jobb innen tannhelse >>

Andre helsestillinger >>

Du kan ogs kommunisere med oss som jobber i Medrec direkte! Hvor mange aktrer tilbyr denne tjenesten? Og nei, fr du tenker: "jass ja, et femsifret telefonnummer som koster en halv mnedslnn i minuttet ispedd tragisk ventemusikk..." Det er ikke dette vi tilbyr. Du kan enkelt legge til vr site p Facebook og du kan stille sprsml til oss. Vi garanterer deg svar samme dag, og ingen henvendelser er for dumme eller userise, vi er jo mennesker som jobber her, ikke statiske dresskledde maskiner. (selv om vi ser ddskule ut i dress)

Join oss p facebook her!

For arbeidsgivere har vi ogs en rekke ting vi gjr for dere! Vi designer og publiserer eget materiale kun for dere! Vi kan ta en vanlig stillingsannonse, lage et heftig layout p den, sende den direkte til aktuelle kandidater. Vi kan ogs lage en presentasjon for dere med flotte bilder og et tiltalende design som fremhever deres gode kvaliteter som arbeidsgiver. Dere kan f markedsfre dere med bannere p vr side. Vi er behjelpelige med lage alt materialet! Vr designer er fantastisk s her er det "fornydgaranti" s det holder!

Vi er en portal utenom det vanlige. Det vger vi pst. Vi er menneskelige, omgjengelige og sosiale, men innehar samtidig kunnskapen og viljen for at bde du som arbeidstager og arbeidsgiver skal f det dere er ute etter!

Les mer i arkivet Juni 2013 Mai 2013 April 2013
hits